Dette er komplekse saker, men om du er villig til å bli med på ei tankerekke, så kanskje du kan forstå: Det handler om livskvalitet i by, om forbrukersamfunnet og om ørepropper. Og om en hel del annet også, egentlig, men vi kan begynne med øreproppene.
Det finnes ulike varianter, både formstøpte og som semi-flytende voks, men det er liksom de små og fargede skumbaserte øreproppene som er å anse som benchmarken. De man kjøper i par ved bardisken på bråkete utesteder og konsertscener, og som rulles sammen mellom fingrene og ekspanderer i øregangen når de har blitt lirket på plass. De må ha utgjort et betydelig bio-psyko-teknisk fremskritt i sin tid, et realt sprang for menneskeheten. For det industrialiserte mennesket, i alle fall.
Øreproppens ankomst er et resultat av samfunnsøkologiske skiftninger, hvor naturlyder gradvis har havnet i bakgrunnen, og menneskets behov for stillhet i tiltagende grad har stått i klinsj med teknokratiet. Landet skal utvikles, byer skal bygges og bussen skal frem. Og plenen skal klippes, så klart. Bare ikke på søndager, for da skal vi sove lenge og hvile både ører, kropp og sjel, og hedre guds syvende dag og kirkeklokkens klang. Da kan vi for en stakket stund senke skuldrene og regenerere cellene våre og drømme oss bort til sildrende bekkefar, fuglekvitter og aspeløvets monotone hvisling. Da taes vi til barndommens blomsterdal et sted, hvor man fikk sove i fred, være bekymringsløs og spille Ludo og Amerikaner og lære å telle trumf.
Sånn er det ikke lenger, og når alarmen river deg ut av drømmen i grålysningen på mandags morgen, er det business as usual. Hamsterhjulet surrer og går og kapitalismens klamme hånd krever sitt. Penger skal tjenes, boliglånet betjenes, og aller helst bør vi kunne legge av noen kroner til julestria, ferieturen og oppusingsprosjektet. Oppussing er liksom den nye vinen. Vi bygger og holder på, litt som doserne i Fraggleberget, og gir oss ikke før alt er på stell. Når gipsplatene er vatret og fuget og opphenget til smart-TV’n har riktig klaring til stereobenken, kan vi kanskje si oss fornøyde. Så lenge robotstøvsugeren ikke snubler i ethernetkablinga og Altiboxen, såklart.
-
Her er det mye å tenke på, mange fallgruver å gå i, og det er ikke bare, bare.
>>Les hele teksten på https://www.harvestmagazine.no/artikkel/kjokkeninnredningens-forbannelse